Ann Kristin i Afrika

En typisk lørdag på akutten! 14.03.09

Denne lørdagen var vå på akuttmottaket på det sykehuset vi har praksis. Vi var der fra kl. ett til kl. syv og fikk se utrolig masse. Det første som skjedde var at det da vi kom hadde kommet inn en liten baby, bare tolv dager gammel. Denne babyen så allikevel veldig liten og syk ut for alderen. Den hadde sluttet å puste og de startet med HLR.
Moren stod ved siden av og så på. Jeg synes ikke sykepleierne var spesielt kjappe i vendinga. De tok det ganske med ro virket det som.
Det kom etter hvert en lege til som overtok gjenopplivingen. Det var rart å se en liten kropp som var så livløs.
Heldigvis begynte babyen å hoste litt og etter hvert begynte den å gråte. Det gjorde nesten jeg også, som stod ved siden av og var temmelig opprørt.
Jeg vet ikke hva som skjedde med den lille jenta videre, men krysser alle fingre og tær for at det skal gå bra med henne!

Bare et sekund etterpå begynner neste gjenoppliving, og da fikk vi være med. Dette var en mann som hadde kommet inn med altfor lavt blodsukker og hadde fått hjertestans. Hjerte og lungeredning ble forsøkt i 30 minutter men livet stod dessverre ikke til å redde.

Etter dette tar det bare et par minutter så kommer neste kritiske pasient inn. Han hadde hodeskader og store sår på ryggen og armene. Det viste seg at han hadde vært med i en bilulykke. En taxi (type Toyota hiace eller noe sånt) hadde krasjet og rullet rundt.
I denne taxien hadde det vært stappet inn 38 passasjerer. Vårt sykehus fikk ti av pasientene mens resten ble sendt til andre sykehus.
Det var fullstendig kaos inne på akutten. Det lå pasienter overalt. Vi kunne ikke se noe system i dette, men vi velger å tro de hadde en viss oversikt. Alle pasientene fra ulykken ble tatt hånd om hanske raskt, men ikke så raskt som vi hadde trodd. En pasient hadde en fullstendig ødelagt hånd, men måtte vente på smertestillende i over en time. En annen dame hadde flere åpne brudd og sår som så fryktelig smertefulle ut.
Midt oppi alle disse pasientene lå en stakkars dame som hadde blitt truffet av lynet. Det så tilsynelatende ut som at hun kom til hektene igjen etter noen timer.
Etter noen timer roet det seg litt ned og de pasientene som kunne bli sendt til andre avdelinger ble sendt videre. Fortsatt var det temmelig fullt der inne, men litt mer orden i kaoset.
Dette var en veldig spennende og lærerik dag med masse inntrykk som bearbeides til stadighet, så vi drar gjerne på akutten flere lørdager!